Føler jeg ligger bakpå i livet og vet ikke hvor jeg skal

Jeg er 27 og føler fortsatt at jeg ikke har “funnet ut av det”. Som om jeg kom for sent i gang med voksenlivet – og nå prøver å ta igjen alt på én gang.

Hvis du kjenner deg igjen i det, vil jeg bare dele noe ærlig. Ikke noe motiverende klisj, bare ekte ord fra en som har vært midt i det.

Jeg gikk tilbake til studier i midten av 20-årene, fordi jeg trodde det skulle fikse alt. Markedsføring virket som et fornuftig valg. Jeg jobbet hardt, gjorde alt som var forventet, leverte oppgaver i tide, fullførte utdanningen. Men da jeg var ferdig, satt jeg igjen med én tanke: “Hva nå?”

Ingen jobb ventet. Søknadene ble enten ignorert eller avvist. Jeg begynte å tenke at jeg hadde kastet bort tid og penger. Kanskje jeg burde ha valgt noe tryggere. Eller kanskje jeg bare ikke var god nok. Jeg følte meg mislykka. Og veldig alene.

Men så skjedde det en liten endring. Ikke en åpenbaring, bare en tanke: Jeg trenger ikke en perfekt plan. Jeg trenger bare å komme meg litt fremover.

Du trenger ikke ha alt klart. Du trenger ikke vite nøyaktig hva du vil. Det viktigste er at du gjør noe. En liten handling. En vane. Et steg som viser at du møtte opp for deg selv i dag.

Klarhet kommer ikke fra å tenke og tenke og vente på svar. Den kommer når du faktisk gjør noe, og ser hva som skjer.

Det som hjalp meg var å slutte å jakte på “drømmejobben” og heller begynne å bygge ferdigheter. Jeg begynte å se på det å tjene penger på nett som en ferdighet jeg kunne lære. Ikke en quick fix, men noe jeg kunne utvikle og bli bedre på.

Jeg sluttet å se på livet mitt som noe som måtte “fikses” og begynte heller å tenke at jeg er et arbeid i utvikling. Ikke en feil. Bare underveis.

Så, hvis du sitter og leser dette og føler at du har rota det til eller at du ligger bak alle andre – du er ikke for sen. Du er ikke ødelagt. Du er bare midt i en fase hvor ting fortsatt er litt uklart. Det er helt greit.

Hvis du gjør én liten ting hver dag, så kan livet se helt annerledes ut om seks måneder. Ikke perfekt. Men bedre. Mer deg.

Og hvis ingen har sagt det til deg på en stund: Jeg heier på deg. Virkelig.

Vi vet kanskje ikke nøyaktig hvor vi skal ennå. Men vi går. Og det er mer enn godt nok. 💛