Vennskap er vanskeligere for voksne enn for barn

Det er helt sykt hvor mye vanskeligere det er å få venner når man er voksen. Da jeg var liten, gikk det bare av seg selv. Du spurte noen om de ville leke, og plutselig var dere bestevenner. Nå sitter jeg på jobben og prøver å finne ut om det er innafor å spørre noen om å ta en øl uten at det virker desperat eller kleint. Jeg føler meg nesten som en idiot når jeg prøver å få til noe sosialt, og det føles som alle andre har nok folk rundt seg allerede.

Noen ganger savner jeg det å ha noen man bare kan sende en melding til midt på natta fordi man har sett noe morsomt på TikTok eller har lyst til å dra på McDonalds klokka to om natta. Nå må alt planlegges i flere uker og passer aldri for alle. Eller så gidder folk rett og slett ikke. Jeg føler også at folk blir mer og mer selektive med hvem de gidder å bruke tid på etter hvert som de blir eldre, nesten som om det er en slags audition for å bli inkludert.

Vennskap er kanskje ikke så viktig for alle, men jeg kjenner at når jeg ikke har noen å prate med eller finne på noe med, så går det utover psyken. Det er ikke sånn at jeg trenger å ha ti venner rundt meg hele tida, men ett eller to ekte vennskap hadde gjort livet mye enklere. Jeg føler det nesten er litt tabu å si at man er ensom som voksen, men det er jo sånn det er for mange. Det virker bare som alle andre har det på stell, men jeg tror egentlig folk bare later som.

Har også merket at det er mye lettere å få venner hvis du er utadvendt, pen eller har kule hobbyer. Hvis du er litt rar, har briller og ikke er kjempegod sosialt, så er det plutselig mye vanskeligere. Det er nesten som folk tror det er smittsomt å være litt annerledes. Det gjør meg egentlig forbanna. Hvorfor skal utseende eller hvor flink du er til å snakke bestemme om du får være med eller ikke?

Jeg tror mange hadde hatt det bedre om vi bare turte å være litt mer ærlige om hvordan vi egentlig har det, og tørre å si fra når vi føler oss utenfor. Men det er lett å si, vanskelig å gjøre. Kanskje det er derfor folk bare gir opp og blir sittende alene med Netflix og takeaway. Jeg vet ikke. Men jeg nekter å tro at jeg er den eneste som har det sånn.