Bygge vennskap og bli mindre ensom

Å få venner er faen ikke så lett som folk skal ha det til. Alle snakker om at man bare skal "bli med på noe", men det er jo dritkleint å bare slenge seg inn på en gruppe med folk du ikke kjenner. De fleste har allerede vennene sine, og det føles nesten som om man må være en slags sosial ninja for å ikke virke rar eller desperat.

Jeg har alltid misunt de som bare kan sende melding til noen og si "skal vi finne på noe?" uten å føle seg som verdens mest slitsomme person. Jeg har sikkert gått glipp av mange potensielle vennskap fordi jeg har vært redd for å mase. Det er nesten som om det er flaut å innrømme at man er ensom, men jeg vet jo at det gjelder mange flere enn man tror. Folk later som de har det fett hele tida, men så sitter de hjemme alene og scroller som alle andre.

Noe jeg har lært: Det er faktisk lov å ta sjansen. Jeg har begynt å sende meldinger til folk jeg kjenner litt, selv om det føles kleint. Det verste som skjer er at de sier nei, og da vet man jo at man prøvde. Jeg har også begynt å si ja til ting jeg egentlig ikke har så lyst til, bare for å se om det kan føre til noe sosialt. Det funker faktisk noen ganger, selv om det kan være jævlig kleint i starten.

Det er jo heller ikke alle man klikker med, og det må være greit. Det er ikke alle nordmenn som er åpne for nye folk, og noen er rett og slett drittsekker eller bare opptatt av seg selv. Men jeg har også møtt folk som faktisk skjønner at det er vanskelig å få venner som voksen, og som setter pris på at man tar kontakt. Det er jævlig digg når det klaffer, og man bare kan være seg selv uten å late som om man er kulere enn man er.

En ting jeg har lagt merke til, er at mange sliter med å prate om de kjipe tingene. Jeg tror faktisk at man kommer nærmere folk hvis man tør å si hvordan man egentlig har det, selv om det føles risky. Folk setter ofte mer pris på ærlighet enn man tror, og det kan være starten på et ordentlig vennskap. Så mitt råd: Våg å være litt ærlig, selv om det er flaut. Og vær litt mer åpen for folk som virker annerledes – det er ikke alltid de kuleste som er de beste vennene.

Ensomhet er noe dritt, men det blir i hvert fall ikke bedre av å vente på at noen andre skal ta kontakt. Noen ganger må man bare ta initiativet selv, selv om det føles feil. Det er faen meg urettferdig, men sånn er det. Og hvis noen gjør narr av deg for det – drit i dem, de er kanskje enda mer ensomme selv.