Er fattigdom virkelig det verste som kan skje et menneske?

Noen ganger får jeg følelsen av at store deler av moralen og verdenssynet på Reddit kan oppsummeres med én tanke: “Det finnes ikke noe verre enn å være fattig.”

Og ja – å leve i økonomisk usikkerhet er absolutt krevende. Jeg har selv kjent på hvor tungt det er å snu på krona, ha konstant stress over regninger og aldri føle at man har kontroll på økonomien. Men det jeg reagerer på, er hvordan fattigdom nærmest har blitt alt i debatten. Som om verdien til et menneske, eller til og med om et liv burde leves i det hele tatt, måles utelukkende i kroner og øre.

Ta for eksempel diskusjoner om innvandring. Mange argumenterer for å åpne grensene med utgangspunkt i at folk kommer fra “fattige land” – som om økonomi alene definerer om et land er “levelig” eller ikke. Kultur, trygghet, tilhørighet, familie og andre faktorer virker plutselig uvesentlige.

Eller når det snakkes om barn og familie: “Hvorfor får folk barn når de ikke har råd?” blir kastet ut som om fattigdom i seg selv er en forbrytelse – som om kjærlighet, fellesskap og verdighet ikke kan eksistere uten økonomisk trygghet.

Det virker som mange på nettet har en moralsk rangstige hvor det verste du kan være, er fattig, og det nest verste er å gjøre noe som kan gjøre deg fattig. Og den holdningen, uansett hvor “progressiv” den pakkes inn, minner mer om frykt og egoisme enn ekte empati.

Jeg mener ikke at penger ikke betyr noe – det gjør det. Men det finnes folk med lite som lever meningsfulle, kjærlige og ærlige liv, og det finnes folk med alt som er tomme og ensomme. Å redusere alt til økonomisk status er å ignorere hele spekteret av menneskelig erfaring.

Noen ganger lurer jeg på om denne ekstreme fokuseringen på økonomisk velstand egentlig handler om en dypere frykt. Kanskje det er redselen for å selv miste alt som skinner gjennom. Og da er det lettere å dømme andre som “uansvarlige” eller “uviktige” hvis de ikke har penger.

Hva tenker dere? Har samfunnet – og kanskje særlig nettmiljøer – mistet balansen i hvordan vi verdsetter mennesker?