Er det greit at kvinner får barn sent i livet – hva med barnets behov?

Jeg vet at dette temaet kan krenke noen, men jeg føler det er på tide å si det som det er. Jeg mener at det er en skam at så mange kvinner venter til de nærmer seg 40 med å få barn. Ja, vi lever i en tid hvor vi har flere valg og muligheter enn noensinne, men betyr det at vi skal utsette barnefødsler til siste liten?

Det er mye snakk om kvinner som ønsker å etablere karrieren, oppleve verden, og finne "den rette" før de får barn. Men hva med barnets behov? Har vi glemt at barn trenger unge, energiske foreldre som kan følge dem gjennom hele oppveksten? Når en kvinne får barn sent i livet, risikerer hun å ikke ha samme energi eller helse som yngre mødre. For ikke å snakke om at risikoen for komplikasjoner under svangerskap og fødsel øker med alderen.

Hva skjer når disse barna blir tenåringer, og foreldrene deres allerede nærmer seg pensjonsalder? Det er ikke bare en fysisk belastning, men også en følelsesmessig en. Jeg mener at barn har rett til foreldre som kan være der for dem, både nå og i fremtiden, uten å være preget av alderdommens utfordringer.

Selvfølgelig kan det være unntak og spesielle omstendigheter, men jeg synes det er viktig at vi ikke glorifiserer ideen om å få barn så sent. Jeg tror vi må snakke mer om hva som er best for barna, ikke bare for de voksne. Hvorfor vente til 40-årene, når vi vet at den beste tiden for å få barn – både for mor og barn – ofte er tidligere i livet?

Dette er noe jeg har tenkt mye på, og jeg lurer på hva dere andre mener. Er jeg helt på villspor, eller er det flere som tenker det samme?