Var jeg for streng da jeg sa nei til overnatting?

Sønnen min fylte nylig 17, og jeg har alltid vært ganske raus med frihet så lenge han har vist at han kan håndtere det. Han har fått ansvar tidlig, og jeg har hatt tillit til at han tar gode valg. Samtidig har han selvfølgelig hatt rammer og grenser, særlig når det kommer til skole, søvn og generell oppførsel.

Men de siste ukene har det vært litt glipp. Han har vært borte oftere enn normalt fra både skole og praksis, og jeg har måttet stramme litt inn. I helgen brøt han også en avtale vi hadde – en sånn avtale som ikke er til forhandling.

Så i kveld var han hos kjæresten sin, og planen var at han skulle dra hjem til kl. 23. Men han spurte om han kunne få overnatte der i stedet. Jeg sa nei, fordi han skal på praksis i morgen tidlig, og jeg synes det er viktig at han sover hjemme og kommer seg i seng i rimelig tid. Jeg kjenner gutten min – og jeg vet at hvis han sover der, blir det neppe tidlig kveld.

Han ble ganske irritert og mente jeg burde vise tillit og gi ham en sjanse til å vise at han klarer det. Han trakk frem at han snart er 18 og at han må få mer ansvar. Jeg svarte at tillit bygges, og at når man har brutt avtaler nylig, så er det naturlig at jeg som forelder må sette en tydeligere ramme akkurat nå. Det handler ikke om å være urimelig, men om å lære ham konsekvenser og ansvar.

Men likevel sitter jeg her og kjenner litt på det. Var jeg for streng? Burde jeg gitt ham den sjansen – selv etter de siste ukers hendelser?

Jeg vil jo ikke kvele han med regler, men jeg vil heller ikke være en forelder som gir etter hver gang det kommer motstand. Det er en vanskelig balanse når de er på vei ut i voksenlivet, men fortsatt bor hjemme og trenger veiledning.

Er det noen andre som har vært i lignende situasjoner med tenåringen sin? Hvordan takler dere ønsket deres om å slippe taket litt – samtidig som dere vet at grenser fortsatt trengs?