Uenigheter om barneoppdragelse – føler meg overkjørt

Jeg føler meg stadig mer usikker i eget hjem. Mannen min og jeg har veldig forskjellige syn på barneoppdragelse, og det fører til stadige konflikter. Han mener at barn trenger «tydelige grenser» og at man må «stå i kampene», mens jeg tenker at barn ofte reagerer fordi de har det vanskelig og trenger forståelse.

Et konkret eksempel: Vår sønn på seks år liker ikke at maten på tallerkenen blandes. Jeg pleier å forberede ham og la ham ta maten selv, men i dag la mannen min maten rett på tallerkenen hans. Sønnen vår reagerte sterkt, men i stedet for å finne en løsning ble mannen min sint og sa at han måtte «tåle det». Når jeg prøvde å si at jeg vanligvis spør sønnen vår, fikk jeg streng beskjed om å ikke blande meg.

Situasjonen eskalerte da sønnen vår til slutt prøvde å spise, men ba meg hjelpe ham med å blande sausen vekk fra kjøttet. Jeg gjorde det, men da ble mannen min sint igjen. Han mente at jeg undergravde ham og at han «hadde en kamp å vinne». Jeg sa at jeg ikke kan overse sønnen vår når han ber om hjelp, og at måten han snakket til meg på var ufin. Han svarte da: «Er du så dum i hodet?» Jeg ba ham slutte, men han gjentok det og la til at han måtte oppdra både meg og barna.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Han har gått i sinnemestring og er bedre enn før, men jeg føler meg fortsatt overkjørt og usikker. Det er som om jeg alltid må vike for at ting ikke skal eskalere. Jeg vet ikke om jeg bare er for sensitiv, men dette føles ikke riktig. Er det noen som har vært i lignende situasjoner? Hvordan håndterer man så store forskjeller i synet på oppdragelse?