Uenig med mamma om hva barnet mitt skal spise

Føler meg som verdens verste mor hver gang jeg diskuterer med mamma om matvanene til sønnen min – men jeg tror faktisk jeg gjør det rette.

Jeg er førstegangsmamma til en gutt på 13 måneder, og det har blitt en del frustrasjon rundt mat i det siste. Rundt 11 måneder begynte han å bli ganske kresen, og nå er det bare noen få ting han vil spise: grove pannekaker jeg lager selv med banan og havregryn, toast med ost, brødskiver med peanøttsmør, yoghurt og sånne frukt- og grønnsakspuréposer. Jeg prøver å variere og gi ham noe nytt innimellom, men det ender nesten alltid i gråt. Jeg prøver likevel, for jeg vet det er viktig å eksponere ham for nye smaker.

Men så har vi mamma, altså mormor. Hun passer ham en dag i uka og har begynt å mase på at jeg gir ham altfor lite puré. Hun sier "han er jo fortsatt baby, han trenger moset mat!" og kjøper ferdigglass og gir ham det når hun har ham. Jeg prøver å forklare at han er i en alder hvor vi skal gå bort fra puré, ikke tilbake til det. Han må få spise selv, prøve seg frem, søle litt og lære.

Vi har kranglet om det noen ganger, men hun mener jeg er for streng og at jeg "gjør det vanskelig for meg selv". Jeg føler meg fanget mellom dårlig samvittighet og det jeg tror er best for ham.

Jeg prøver ikke å være hysterisk. Han får puréposer innimellom – som et tillegg for å få i seg nok frukt og fiber, særlig når magen er litt treg – men jeg prøver virkelig å venne ham til vanlig mat.

Er det jeg som er urimelig her? Skal jeg bare la henne gi puré en gang i uka, eller er det viktig at vi er konsekvente også hos besteforeldre? Jeg prøver å stole på magefølelsen min, men det er ikke alltid lett når man får høre at man gjør alt feil bare fordi det ikke er "sånn vi gjorde det før". 😵‍💫

Andre småbarnsforeldre – hvordan håndterer dere sånt? Og er det virkelig så feil å unngå puré i denne alderen?