Tenåringen min gjør alt riktig, men føler seg stadig mer alene

Jeg har en tenåringssønn som snart fyller 17. Han er en fantastisk gutt som gjør alt riktig, men jeg merker at han blir stadig mer alene. Det føles som om han mister noe av ungdomstiden sin. Han tilbringer alle helger, kvelder og ferier hjemme.

Denne sommeren ville han ikke bli med oss til hytta, så han ble værende hjemme alene mens vi dro. Jeg forstår godt at han ville ha litt tid for seg selv, men det endte med at han tilbrakte tiden helt alene.

Han er alltid i godt humør – synger, ler, og har masse energi. Faktisk kanskje litt for mye, da han spinner rundt i huset. Han spiller spill, men er ikke oppslukt av gaming. Han leser bøker, ser fotballkamper med faren sin, og trener regelmessig på treningssenteret.

Lekser gjør han til og med i helgene, og han lager sunne og imponerende middager til hele familien. Han er seriøs, pliktoppfyllende og følsom, men samtidig litt hard utenpå. Han er morsom, nysgjerrig, og en utrolig flink gutt.

Likevel føles det som om han glir litt utenfor. De vennene han hadde som yngre, drar nå på fester, kjører motorsykler, bader, og treffer nye folk. De har kjærester og opplever ungdomstiden på en annen måte. Min sønn ser ikke ut til å være en del av dette. Han er mer opptatt av skolearbeid, og det virker som om de sosiale aktivitetene hans har blitt mindre og mindre.

Jeg føler han får mindre input enn han burde, mest fra oss voksne her hjemme. Han pleide å møte venner for å trene og spille fotball før, men det ser ut til at det har dabbet av.

Jeg er usikker på hva som er "normalt" i dag når det kommer til ungdomsmiljøer og trender. Er dette noe jeg bør bekymre meg for, eller er det en naturlig del av å finne sin egen vei som tenåring? Hva tenker dere?