Syk som småbarnsforelder? slik takler du skyldfølelsen

Jeg har hatt barna mine siden starten av juni, og stort sett har vi hatt en fin og aktiv hverdag sammen. De siste ukene har vært ekstra kjekke – vi har kost oss, flyttet inn i en splitter ny leilighet og hatt mye tid til både planlagte aktiviteter og sosialt samvær.

Men nå begynner energien å ta slutt. Mellom jobb og alle forpliktelsene kjenner jeg at kroppen sier stopp. I dag er jeg sengeliggende med feber, og jeg har rett og slett ikke klart å gjøre stort. Barna har fri tilgang til iPad og TV, og selv om de er utrolig snille og forstår at «mor» er syk, gnager samvittigheten i meg.

Vi har lest litt sammen og laget en enkel lunsj, men ellers har jeg måttet trekke meg tilbake til sengen. Selv om barna viser forståelse, sitter jeg igjen med følelsen av å ikke strekke til – som om jeg er en dårlig forelder som ikke fortjener barna mine.

Heldigvis er det barnehage igjen i morgen, og jeg håper jeg kan bruke tiden til å komme meg på beina. Er det noen andre som har kjent på denne skyldfølelsen når sykdom slår deg ut? Hvordan klarer dere å gi dere selv litt slakk i slike situasjoner? ❤️