Svogeren min bor gratis hos oss – så drepte han hunden vår

Han flyttet inn og sa han bare trengte "et par måneder" for å spare opp penger til å finne sitt eget sted. Det har nå gått et år. Han har aldri betalt en eneste krone i husleie, strøm, mat – ingenting. Han hjelper ikke til hjemme, lar oppvasken hope seg opp, tar ikke ut søpla, og bidrar null til fellesskapet. Det eneste han gjør er å sitte på mobilen og spille eller dra ut på motorsykkelen sin for lange turer med kompisene.

Jeg har svelget irritasjonen, mest fordi han er familie – han er broren til kona mi, og hun har alltid unnskyldt ham. Når han slurver med oppgavene sine, gjør hun dem for ham i stedet.

Men forrige uke var dråpen. Han kom sent hjem, parkerte sykkelen, og gadd ikke å låse porten. På grunn av det kom hunden vår seg ut – hunden vi har hatt i 12 år. Vi lette overalt, la ut innlegg på Facebook og håpet at noen hadde sett ham. Timer senere fikk vi beskjed om at han hadde blitt påkjørt like utenfor boligområdet vårt.

Vi var knust. Men vet dere hvem som ble sint? Svogeren min. Han mente det "ikke var hans feil", at "shit happens", og at han "bare kunne kjøpe oss en ny hund". Som om en hund er en jævla telefon man kan erstatte. Og dette kommer fra en fyr som ikke en gang har bidratt økonomisk til husholdningen på et helt år.

Jeg klikket. Jeg sa rett ut at han måtte pakke sakene sine og dra. Nå mener kona at jeg var for hard, og at vi burde ha snakket om det først. Men helt ærlig? Jeg bryr meg ikke. Han viser null respekt for hjemmet vårt, reglene våre eller – viktigst av alt – hunden vår.

Burde jeg ha snakket med kona først? Kanskje. Men jeg handlet i sinne, og jeg angrer ikke. Så, var jeg for brutal?