Svigermor vil flytte inn i flere måneder – jeg trodde hun bare skulle på besøk

Mannen min og jeg har vært gift i snart to år, og vi har en sønn på 10 måneder. Foreldrene mine bor i nærheten, noe som har vært gull verdt under graviditeten og etter fødselen. Mamma kommer ofte innom for å hjelpe til, og mannen min og hun går godt overens, så det har aldri vært noe problem. Svigerforeldrene mine derimot bor i et annet land. Vi har besøkt dem én gang siden vi giftet oss, for syv måneder siden. Før det var det i bryllupet vårt, som ble holdt der.

Mannen min har lenge snakket om at svigermor skal komme på et lengre besøk, noe jeg har vært positiv til. Vi har akkurat flyttet inn i et nytt hus, jeg har brukt mye tid på å innrede det fint, og vi har et stort gjesterom. Jeg gledet meg til å ha henne på besøk, spesielt fordi jeg visste at det ville gjøre mannen min glad. For noen dager siden klaget han over hvor detaljert søknaden hennes om visum var. Jeg sa jeg var overrasket over at det var så mye papirarbeid. Da fortalte han at det var fordi den visumsøknaden han hadde valgt, tillater et opphold på opptil to år.

Jeg ble helt satt ut. Jeg hadde trodd at hun kom til å være her i en måned, maks. Han forklarte at hun vurderer å avvikle legepraksisen sin og gå av med pensjon, og med dette visumet kan hun være her lenge hvis vi alle synes det fungerer. Jeg sa rett ut at han burde gå for en vanlig søknad i stedet, for det var uaktuelt at hun skulle bli her i mer enn noen få uker. Han ble irritert og sa at det er moren hans, at hun er ensom og ikke kan dra til svogeren min fordi han bor med romkamerater. Han mente at vi ikke bare kunne sette en tidsbegrensning på besøket hennes. Han la også til at hun har gledet seg til å hjelpe til med sønnen vår.

Jeg svarte at vi ikke trenger hjelp, vi klarer oss fint selv, og jeg setter pris på at mamma stiller opp. Jeg ønsket å ha svigermor som gjest, ikke som en del av husstanden vår. Da kom det: "Hvordan er det rettferdig at foreldrene dine kan komme og gå som de vil, men mine ikke kan?" Det såret meg, fordi mine foreldre har vært en stor støtte for oss. Jeg spurte om han ville at vi skulle begrense hvor ofte mamma kan komme på besøk. Han sa nei, at det ikke var poenget, men at det var urettferdig for hans foreldre. Jeg svarte at forskjellen er at når mamma kommer, så drar hun hjem igjen. Svigermor ville blitt boende. Jeg avsluttet diskusjonen med å si at han burde finne den enklere visumsøknaden, for hun kunne ikke bli her så lenge.

Han valgte å sove på sofaen den natten og har vært kald mot meg siden. Vi har aldri hatt det sånn før, og jeg hater det.

Jeg snakket med mamma om det, og hun sa at hvis svigermor blir boende over lengre tid, vil det definitivt påvirke meg. At dette er noe jeg må stå på mitt for.

Overreagerer jeg, eller har jeg rett i å si nei til et så langt opphold?