Stiller folk virkelig ikke opp for foreldrene sine?

Inspirert av utallige tråder på Kvinneguiden, sitter jeg og lurer: Hvor vanlig er det egentlig at folk ikke stiller opp for foreldrene sine når de blir gamle?

Ofte hører man argumentet om at det å få barn gir en slags trygghet i alderdommen – at barna vil være der for deg, besøke deg, og hjelpe deg med praktiske ting. Samtidig er det alltid noen som påpeker at det slett ikke er noen garanti for at barna vil ta seg av deg når du blir gammel.

Men dersom du bor i samme by som foreldrene dine, har hatt en god oppvekst og et fint forhold til dem, er det virkelig vanlig å ikke stille opp? Jeg tenker ikke på å ha dem boende hos deg, men å hjelpe til med hverdagslige ting som å skifte batterier i brannvarsleren, ordne service på bilen, bistå med nettbanken eller gjøre tunge, fysiske oppgaver.

Personlig kjenner jeg ingen som ikke hjelper foreldrene sine, så lenge relasjonen er god. Jeg skjønner selvfølgelig at det er annerledes hvis forholdet er dårlig, men er det virkelig mange som lar være å stille opp for foreldrene sine selv når alt dette ligger til rette?

Hva er deres erfaringer? Er dette bare en myte, eller ligger det noe i påstanden om at mange ikke tar seg av foreldrene sine?