Sliter med å klare å tilgi svigerfar

Min samboers foreldre ble skilt for mange år siden. Faren var utro og flyttet kort tid etterpå til en annen del av landet med sin nye partner, som i tillegg var gravid. På den tiden var min samboer og hans søster bare 7 og 10 år gamle, og jeg vet at dette er et sårt tema for dem begge. Selv om de har et godt forhold til faren sin i dag, noe jeg er glad for, sliter jeg likevel med å tilgi ham for hva han gjorde. Hvilken far velger å flytte fra sine barn på den måten?

Det var ingen jobb eller andre forpliktelser som tvang ham bort – det var kun fordi den nye kvinnen ikke ønsket å bo der hvor barna bodde. I sommer besøkte vi faren og hans nye familie. Til tross for at han kun ser de eldste barna sine 1-2 ganger i året, var det ingen bilder av dem i huset. De få bildene som fantes, lå gjemt i en skuff i kjelleren.

Min samboer vil ikke snakke om dette; han stenger det helt ute. Jeg vet likevel at forholdet mellom far og sønn er greit, men kanskje litt overfladisk. Søsteren hans har hatt det vanskeligere og er mer åpen om sine følelser. Hun har slitt med rus og kriminalitet, og det er tydelig at, selv om dette skjedde for lenge siden, er det fremdeles utrolig tungt for henne. Deres mor døde for noen år siden, noe som naturligvis gjør alt enda vanskeligere.

Selv om dette ikke direkte angår meg, blir jeg så SINT over det som skjedde! Jeg klarer ikke å la være å føle på bitterheten.