Skilsmisse – Skal jeg bli eller flytte tilbake til hjemlandet?

Vi står foran en skilsmisse etter 11 års ekteskap. Kona har nå sagt at hun ikke føler at forholdet fungerer lenger. Selv om dette ikke er noe jeg ønsker, forstår jeg henne. De siste årene har vært tøffe – jeg har slitt med angst og depresjon, og i fjor gikk jeg gjennom en alvorlig sykdom (kreft), som jeg nå heldigvis er frisk fra. Vi har to barn sammen; ett som er i skolealder og ett som har sitt siste år i barnehagen.

Vi flyttet hit for noen år siden, og som utenlandsk har jeg etablert meg her – fått norsk statsborgerskap, en stabil jobb, og en inntekt som ikke er dårlig. Men hele livet mitt har vært drevet rundt familien, og min eneste sosiale kontakt har vært svigerfamilien. Dette skyldes mange faktorer – angsten, pandemien, og småbarnslivet som har gjort det vanskelig å bygge et sosialt nettverk.

Kona har foreslått at vi flytter til mitt hjemland, slik at jeg kan få en bedre mulighet til å etablere et nettverk selv om vi går fra hverandre. Selv om det ikke blir i min hjemby, tror hun det vil være lettere for meg å finne venner og få støtte fra et nettverk der.

Jeg er veldig usikker. Det vil være en stor omveltning for barna midt i en allerede stor endring, men samtidig sliter jeg med å se hvordan jeg skal bygge opp et liv her uten henne. Jeg har ikke funnet lykken her, og det har vært svært vanskelig å få venner, noe som aldri har vært et problem før vi flyttet hit. Selv om jeg har en god jobb, vil min økonomiske situasjon bli dårligere enn hennes, og det legger også et ekstra press på beslutningen.

Hva skal jeg gjøre? Skal jeg bli her for barnas stabilitet, eller flytte tilbake til hjemlandet og prøve å finne lykken og et nytt nettverk der?