Partneren min har barn som er i fosterhjem

Jeg har datet en mann i flere måneder og utviklet sterke følelser for ham. Alt har vært fint mellom oss, så jeg ble ganske overrasket over noe han fortalte meg i går. Vi har begge ett barn hver fra tidligere forhold, og jeg nevnte at vi kanskje snart kunne la barna våre bli kjent med hverandre. Jeg hadde alltid trodd at hans barn bodde hos moren og at han hadde jevnlig samvær i helgene. Men i går fortalte han at barnet hans bor i fosterhjem. Han var tydelig ukomfortabel og unnskyldte seg for at han ikke hadde fortalt meg dette tidligere.

Han fortalte at han og barnets mor hadde et turbulent forhold, og at moren hadde hatt utfordringer med både psykisk helse og rusproblemer. Han nevnte også at han selv var veldig umoden da han ble far, og at han ville håndtert ting annerledes i dag. Men jeg stusser litt over at han bare har samvær én dag i måneden – er det vanlig? Og hvorfor kunne ingen andre i familien ta vare på barnet i en overgangsperiode? Jeg spurte hvorfor han ikke fikk omsorgen selv etter at ting roet seg, men han svarte bare at barnevernet mente barnet hadde det best hos fosterfamilien. Det virker som han har gitt opp håpet om å få mer kontakt med barnet sitt.

Jeg merker at jeg har blitt litt usikker på ham og hvordan jeg skal forholde meg til denne situasjonen. Da jeg tok opp temaet igjen senere på kvelden, virket han irritert, og jeg forstår jo at det er et sårt punkt. Men jeg trenger noen råd – hvordan skal jeg gå videre med dette? Hvordan kan jeg finne en balanse mellom å respektere hans følelser og samtidig få klarhet i hva dette betyr for vårt forhold?