Når foreldre favoriserer søsken: hvordan håndtere det?

Er det noen her som har opplevd det samme? Har dere klart å akseptere situasjonen og gått videre, eller bærer dere fortsatt på følelsen av å stå utenfor?

Jeg har et eldre søsken som har et veldig nært og godt forhold til våre foreldre. De tilbringer mye tid sammen, og foreldrene våre hjelper dem med alt – råd, støtte, og daglige besøk. Det er selvfølgelig fint at de har en slik relasjon, men det gjør vondt å føle at jeg står utenfor. Jeg får sjelden besøk, selv om vi bor nær hverandre, og når jeg inviterer eller prøver å skape kontakt, føles det som om det ikke blir gjengjeldt.

Jeg har forsøkt å ta det opp med dem, og det hjelper kanskje i et par dager, men ting går alltid tilbake til det gamle. Det føles som om jeg ikke har foreldre, og den følelsen er utrolig tung å bære.

Hvordan kan jeg klare å akseptere at situasjonen er slik den er, uten å la det tære på meg? Hvordan kan jeg slutte å gå rundt med denne vonde følelsen av å være oversett? Jeg setter stor pris på råd fra dere som har vært i lignende situasjoner.