Moren trakk seg helt bort – barnebarn på ni måneder

Sønnen min på 17 har nettopp blitt pappa til en nydelig liten gutt på ni måneder. han og barnemora var kjærester i fire år før minsten kom, men forrige måned sa hun rett ut at hun ikke ville være mamma lenger. det er ganske sjokkerende, og nå står sønnen min der som alene­pappa mens han går første året på videregående.

jeg jobber som dagmamma for to andre barn, så jeg har sagt jeg kan stille opp så han ikke dropper ut av skolen. tanken er at barnebarnet starter i barnehage til høsten. men jeg er bekymra for hvordan dette vil påvirke den lille – er han for liten til å forstå at mora trekker seg unna, eller kan han ta skade av det på sikt?

samme greia skjedde i begynnelsen da barnet var nyfødt, fordi mor sleit med depresjon og ikke var like mye til stede. heldigvis er barnebarnet veldig knytta til faren sin, så jeg håper det hjelper litt at hun trekker seg tilbake nå. men jeg blir jo fortsatt redd for at dette kan prege ungen på en eller annen måte.

noen som har erfaringer med en forelder som trekker seg helt ut på dette stadiet? setter stor pris på tips om hvordan vi kan håndtere situasjonen på en best mulig måte.