Livredd for å føde i bilen – to timer til nærmeste sykehus!

Jeg er i uke 37 med barn nummer to, og kjenner panikken bygge seg opp hver eneste dag. Sist gang tok fødselen ekstremt lang tid – jeg hadde vonde rier i nesten to døgn uten at det skjedde noe som helst. Plutselig gikk jeg fra null til full åpning på under én time, og vips var lille Ada ute. Nå er jeg veldig bekymret for at fødselen denne gangen skal gå så raskt at vi ikke rekker fram til sykehuset!

Problemet vårt er nemlig at vi bor på et lite tettsted utenfor Molde, og nærmeste sykehus ligger omtrent to timer unna. Sist bodde vi midt i Trondheim sentrum med St. Olavs bare 10 minutter unna, så da var det ingen stress. Men nå kjenner jeg virkelig på avstanden, spesielt siden jordmoren min sier at andrefødsel ofte går mye raskere enn første.

Akkurat nå har hodet til babyen allerede festet seg, ifølge kontrollen jeg hadde hos jordmor på tirsdag. Jeg har enormt mye kynnere, og kjenner stadig sterkere nedpress – akkurat som babyen bare venter på å sette fart ut. Jordmor sa at dette er vanlig, men anbefalte meg samtidig å være klar til å dra raskt når ting først skjer.

Derfor lurer jeg på hvilke tidlige tegn dere andre har opplevd på at fødselen faktisk er i gang? Var det noe spesielt dere merket i forkant som dere kanskje ikke tenkte over der og da, men skjønte i ettertid var tegn på at noe var på gang?

Jeg er rett og slett redd for at jeg skal misforstå tegnene, vente for lenge hjemme, og plutselig sitte med heftige pressrier midt på E39. Har også hørt skrekkhistorier om kvinner som har født på parkeringsplasser eller i veikanten, og det er min store frykt nå!

Dere som har flere barn: hvor lang tid tok fødselen nummer én sammenlignet med nummer to? Var forskjellen virkelig så stor som mange sier, eller gikk det ganske likt?

Setter enormt pris på alle svar – gjerne også beroligende historier, for akkurat nå trenger jeg virkelig å roe nervene litt! 😅