Livet med store barn er et helt annet beist enn barnehagetiden

Dagen starter kl. 06:15, og fra da av går det i ett eneste langt kaos. Da barna var små og i barnehage, var det travelt nok, men vi hadde maks én aktivitet i uka, kanskje turn eller barnetrim. Og klokka 20:00 var de som regel i seng. Nå? Nå er det trening hver eneste dag, for alle tre! Vi kommer hjem rundt 16:00, og så begynner maratonet. Middag må lages i rekordfart, så er det å kjøre nummer én til trening, komme hjem, hente nummer to og tre, kjøre dem, og klokka 21:00 er vi ferdige for dagen. Og mellom alt dette skal leksene gjøres.

Når barna endelig er i seng, må jeg rydde bort middagen, få på plass kveldsmaten, tømme oppvaskmaskinen, fylle den igjen, sette på vaskemaskinen, og kanskje – hvis jeg er heldig – få brettet noen klær. Før jeg vet ordet av det, er klokka 22:30, og jeg kan endelig sette meg ned... for å kollidere med sofaen av ren utmattelse.

Helgene? Det er bare en annen variant av stress – cuper, kamper og arrangementer som aldri tar slutt. Og for å gjøre det enda mer hektisk, har vi meldt oss som trenere på lagene til barna. Fordi vi tydeligvis ikke hadde nok å gjøre. Og mannen min? Han jobber turnus, så han er ofte borte om kvelden, og ingen av oss har noe fleksibilitet på jobb.

Jeg kjenner at jeg nærmer meg veggen for hver dag som går. Hva gjør dere andre som er i samme situasjon for å overleve? Hvordan får dere tid til dere selv oppi alt dette? Jeg føler at pusten blir kortere for hver uke som går…