Hvordan takle en manipulerende eks?

Det er et par år siden bruddet med eksen, og det første året etterpå var en ren krigssone. Etter en periode der jeg følte jeg hadde kontroll og ikke lot meg påvirke, merker jeg nå at gamle følelser av frustrasjon har dukket opp igjen. Eksen min er en person som kun tenker på seg selv, vil alltid være sjefen, og hvis jeg ikke gjør som han vil, kommer det konsekvenser. Jeg svelger kameler konstant for barnas skyld og lar ham tro han har kontroll. Selv om vi har hatt et greit samarbeid lenge, har jeg innsett at han alltid prøver å få sin vilje – både med barna og økonomisk. Jeg er raus og gjør alt for at barna skal ha det bra, men nå er jeg virkelig lei.

Samtidig føler jeg meg fanget fordi jeg aldri vet hva han kan finne på. Han kan ha en god dag, men plutselig endre seg fullstendig. Vi har en detaljert samværsavtale, og om jeg er uenig i noe, hevder han at jeg bryter avtalen og skaper konsekvenser. Han bruker barna som våpen, og med 50/50 samvær og min jobb, har jeg ikke mulighet til en annen løsning. En advokat rådet meg til ikke å endre til 60/40 til hans fordel, da det ikke ville være best for barna. Ironisk nok, før bruddet hadde han minimalt engasjement med barna, men etterpå krevde han 50% samvær.

Er det andre som har erfaring med denne typen person og som kan dele råd? Innerst inne er jeg nok redd ham, noe jeg ikke har følt på lenge. Økonomisk er det alltid han som får sin vilje – når vi deler utgifter, er det han som bestemmer, og hvis jeg protesterer, ender det alltid i hans favør.

Jeg ønsker å sette en stopper for dette og stå opp mot ham, selv om jeg må ta hensyn til ham for barnas skyld. Jeg har foreslått løsninger der jeg dekker ekstra utgifter for barna basert på inntektsforskjell ifølge NAV, men han ønsker en avtale der han aldri må betale bidrag til meg. Jeg har betalt bidrag til ham tidligere siden han driver for seg selv og styrer inntekten, noe jeg mistenker er en del av hans strategi. Selv om han nå har gått med på å droppe bidraget, tror jeg det er til egen fordel, ikke for å være snill. Jeg er bekymret for å bli lurt, selv om jeg egentlig ikke taper på dette økonomisk.

Det ble et langt innlegg fra en sliten og oppgitt dame her Hva tenker dere? Hvordan bør jeg håndtere dette videre?