Hvordan sette grenser for en krevende bestemor? Jeg liker henne ikke

Jeg er alene med et barn på 1 år, og min mor har vært en uvurderlig støtte i hverdagen. Hun stiller opp som barnevakt når jeg jobber kveld én dag i uken og ellers ved behov. Hun er en god bestemor, flink med barnet, og de har en nær relasjon, noe jeg er takknemlig for.

Men samtidig er forholdet vårt komplisert. Hun har sannsynligvis en personlighetsforstyrrelse (uten diagnose), og væremåten hennes skaper mye stress for meg. Hun snakker ofte nedlatende om andre mennesker, setter seg selv på en pidestall, og har en sort-hvitt-tilnærming til hvordan hun ser på folk. Samtidig skryter hun ekstremt mye av barnebarnet, sammenligner henne med andre barn, og kommer med subtile negative kommentarer om barn som er "senere ute" i utviklingen.

Hun har hatt et turbulent kjærlighetsliv, lite varige vennskap, og svært dårlig selvinnsikt. Kritikk takler hun ikke – en gang da jeg kritiserte henne, truet hun med selvmord, og siden har jeg unngått direkte konfrontasjoner. Alt dette gjør at jeg føler et konstant ubehag når vi er sammen.

Jeg er bekymret for hvordan hennes oppførsel kan påvirke barnet mitt. Selv har jeg slitt med selvfølelsen som følge av hennes konstante behov for å skryte av meg som "flinkere enn andre" i oppveksten, og jeg ønsker ikke at barnebarnet skal få samme selvbildeproblemer.

Hun bor nærme oss og har en tendens til å dukke opp med små unnskyldninger for å komme innom, selv når det ikke er nødvendig. Hun ringer også flere ganger om dagen og ønsker helst å møtes daglig. For meg blir dette altfor tett, men jeg er usikker på hvordan jeg kan sette grenser uten å skape en stor konflikt.

Hvordan kan jeg balansere behovet for hjelp med nødvendigheten av å beskytte meg selv og barnet fra hennes negativitet? Er det mulig å redusere kontakten uten å utløse en krise, og hva er egentlig den beste tilnærmingen i en så komplisert situasjon? Jeg tar gjerne imot råd fra dere som har erfaring med lignende utfordringer.