Hvordan hjelpe barnet å spise mindre – uten å såre

Vi har en sønn på 11 år som har begynt å bli litt overvektig, og det bekymrer oss. Han er en fantastisk gutt – aktiv, glad og utholdende både på skolen og i fritiden. Han elsker å være i bevegelse, og det er ikke sånn at han sitter stille hele dagen. Problemet ligger først og fremst i matinntaket.

Han har alltid vært glad i mat, men nå spiser han rett og slett for mye. Ikke snop, brus eller Nugatti – det er helt vanlig mat vi snakker om. Middager, brødskiver, frukt – og store mengder av det. Vi har egentlig et ganske greit kosthold i familien, og drikker for det meste vann. Brus er forbeholdt lørdager og spesielle anledninger, og juice har vi kuttet helt ut.

Det er ikke alltid så lett å vite hvordan man skal gripe det an. Jeg vil ikke såre han ved å peke direkte på vekt eller utseende – det siste jeg vil er å plante usikkerhet eller dårlig selvfølelse hos ham. Men samtidig kjenner jeg at det er på tide å gjøre noen endringer, og jeg ønsker å gjøre det på en god og støttende måte.

For eksempel: Han kan spise fire store brødskiver til kvelds, og fortsatt spørre om mer. Jeg tenker at én eller to burde holde, men hvordan kommuniserer man det uten at det føles som en straff?

Har noen her erfaring med lignende situasjoner? Har dere noen konkrete råd til hvordan vi kan innføre mer moderate porsjoner, uten å gjøre et stort nummer ut av det? Finnes det smarte måter å lære barn metthetsfølelse på, eller triks for å servere mindre porsjoner uten at det føles som et «nei»?

Jeg har også tenkt litt på måltidsrytme og hvordan vi snakker om mat generelt – vi prøver å ha en avslappet tone rundt det, men kanskje det er noe vi burde gjøre annerledes?

Blir veldig takknemlig for ærlige, omsorgsfulle råd og erfaringer. Vi ønsker bare å hjelpe ham til å ha en sunn kropp og et sunt forhold til mat, uten å gjøre det til et problem han må bære på.