Hvordan håndtere venninnens barn uten å ødelegge vennskapet?

Jeg har en venninne som er utrolig hyggelig og rolig, men sønnen hennes, som snart er 5 år, er en utfordring uten like. Han slår, biter, ødelegger ting – listen over hans oppførsel føles uendelig. Jeg har selv barn og vet at unger kan være krevende til tider, men det føles som om problemet her ligger mer hos venninnen min enn hos barnet.

Hun setter aldri grenser for sønnen sin. Når han oppfører seg dårlig, lar hun det passere med en latter eller unnskylder det med at "unger er jo unger." Hun prøver aldri å korrigere ham eller forklare hva som er rett og galt. Dette provoserer meg enormt, og av og til ender jeg opp med å kjefte på gutten selv – noe som selvfølgelig føles helt feil.

Jeg føler at hans oppførsel i stor grad skyldes mangel på grensesetting hjemme. Venninnen min er alenemor og har hatt ansvaret alene, så jeg forstår at situasjonen hennes ikke er lett. Samtidig lurer jeg på hvor grensen egentlig går for hva som kan aksepteres av en 5-åring. Han er vel gammel nok til å forstå rett og galt, er han ikke?

Hvordan kan jeg ta opp dette med henne uten å såre henne eller skade vennskapet vårt? Jeg ønsker ikke å kritisere henne, men noe må gjøres. Er det noen som har vært i lignende situasjoner og har gode råd?