Hvordan håndtere manipulasjon og splittelse i familien?

Jeg står i en svært krevende situasjon og trenger råd om hvordan jeg best kan håndtere dette.

Kort bakgrunn: Jeg har to voksne barn, og forholdet til deres far har vært utfordrende helt siden vi skilte lag. Etter bruddet, som innebar vold og psykisk terror, fortsatte han med trakassering i form av stalking, truende oppførsel, manipulasjon og sabotasje, noe som pågikk til minstemann var 20 år. Det tok tid før jeg innså omfanget av volden, og i mellomtiden utviklet jeg PTSD. Barna ble involvert i hans maktspill gjennom foreldrefientliggjøring, manipulering og triangulering, og han plantet et fastlåst fiendebilde av meg og min partner i deres oppvekst. I dag har begge barna en komplisert relasjon til meg og min mann.

Min nåværende ektemann har vært ved min side gjennom alt dette, og støttet både meg og barna i oppveksten. Men på grunn av eksens manipulasjon og splitt-og-hersk-taktikk, blir han nå urettferdig behandlet av det ene barnet vårt, som tolker alt han sier og gjør i verste mening. Dette barnet har nå selv fått barn og bruker nå mitt barnebarn som et middel til å straffe og kontrollere. Små feil fra vår side fører til dramatisk avvisning og isolasjon av min partner, mens jeg så vidt blir "tilgitt."

Partneren min har gjort flere forsøk på forsoning, bedt om unnskyldning for eventuelle oppfatninger av hans handlinger og ord, og invitert dem hjem til oss. Men alle forsøk blir avvist. Jeg får møte barnebarnet mitt, men kun utenfor vårt hjem og uten min partner til stede.

Jeg møter stadig beskyldninger om at jeg ikke er støttende nok og får høre at jeg bare støtter mannen min, som de anser som "en stor drittsekk." Jeg kjenner ikke igjen dette fiendebildet og tror det kommer fra farens tidlige påvirkning. Jeg er dypt bekymret for situasjonen, for jeg ønsker å være en god mormor uten å bli fanget i deres manipulative splitt-og-hersk-spill. Samtidig ønsker jeg å være like støttende til mannen min som han har vært til meg gjennom alle disse årene.

Hvordan kan jeg best forholde meg til dette? Bør jeg akseptere invitasjoner der mannen min blir ekskludert, eller sette tydelige grenser? Noen erfaringer eller råd om hvordan jeg kan balansere rollen som mormor uten å svikte partneren min?