Hvordan håndtere manglende dugnadsinnsats i barneidretten

Hei, jeg trenger råd om et problem som mange kanskje kjenner seg igjen i.

I kommunen vår har vi flere flyktninger, og det virker som dugnadsånden blant noen av foreldrene deres er helt fraværende. Barna deres er med på fotballaget der mitt barn også spiller, men foreldrene bidrar ikke i det hele tatt til fellesskapet. De stiller ikke opp som kioskverter, kampverter, eller til transport når det trengs – selv når de har både bil, førerkort og tilsynelatende god tid.

Et eksempel fra nylig: vi måtte bruke ferge for å komme oss til en bortekamp. To av barna ble bare satt av på ferjekaia, mens foreldrene kjørte videre hjem igjen. Andre foreldre måtte endre planene sine for å ta ansvar og sørge for at disse barna kom seg på kamp. Når det gjelder oppgaver som er viktige for laget, som å være kampvert, dukker de rett og slett ikke opp.

Laglederen vår har nå laget en ny ansvarsliste for høsten, men har droppet å sette opp disse foreldrene i det hele tatt. Det betyr naturligvis at resten av oss må ta enda mer ansvar. Jeg må selv kjøre langt til en bortekamp denne uken og føler ærlig talt ikke for å ha barna deres i bilen. Hvorfor skal jeg stille opp for deres barn når de aldri gjør det samme tilbake?

Jeg har sagt ifra til laglederen, som nå er fortvilet, for det virker som flere andre foreldre tenker akkurat det samme. Jeg har også snakket med noen venner som jobber i flyktningtjenesten og bedt dem ta opp dette med foreldrene det gjelder. Om ikke annet må kanskje flyktningtjenesten selv sørge for transport hvis barna skal få delta på kamp.

Hvordan håndterer andre dette i sine lokalsamfunn? Vi kan vel ikke være de eneste som opplever noe lignende. Jeg er nysgjerrig på hvordan andre har løst denne typen utfordringer.