Hvordan håndtere et vanskelig forhold til moren min?

Forholdet mellom meg og moren min har alltid vært nært, men også komplisert. Foreldrene mine skilte seg da jeg var rundt ett år gammel, og etter en konflikt om foreldreretten bodde jeg fast hos moren min. Hun har alltid vært en trygghet i livet mitt, men samtidig har forholdet vårt vært preget av perioder med harde ord og krangling.

Moren min har alltid hatt en "hard" måte å uttrykke seg på – hun har aldri nølt med å si ting som at jeg er "ubrukelig" når hun har vært irritert eller sint. Etter hvert som jeg ble eldre, begynte jeg å svare tilbake, noe som eskalerte konfliktene våre. Samtidig har hun alltid vært der for meg når jeg virkelig trengte det – frem til nå.

De siste årene har vært tøffe, og jeg lot dessverre frustrasjonene mine gå utover henne i en vanskelig periode. Nå føler jeg at det har ødelagt forholdet vårt. Hun er blitt kald og viser nesten ingen kjærlighet lenger. Når jeg prøver å ta det opp med henne, virker det som om hun ikke bryr seg. Jeg har gjort alt jeg kan for å forbedre meg og være en god datter, men det føles som om ingenting jeg gjør er bra nok.

Nå har hun til og med begynt å snakke om å kaste meg ut når jeg blir myndig, noe som er utrolig sårt. Jeg føler meg ikke klar til å bo alene, og jeg har ingen andre nære mennesker jeg kan lene meg på. Det er som om hun har gått lei av meg, og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere denne følelsen av avvisning og ensomhet.

Har noen av dere opplevd lignende utfordringer med foreldre? Hvordan kan jeg håndtere dette på en måte som kan forbedre forholdet vårt, eller i det minste hjelpe meg å komme videre uten å miste meg selv? Alle råd og erfaringer tas imot med stor takk.