Hvordan håndtere en uengasjert barnefar

Jeg er utrolig frustrert over barnefaren som alltid gjør minimalt for barnet vårt. Det er som om alt ansvar hviler på meg, og det føles urettferdig. Til konfirmasjonen skulle han bidra med noen få oppgaver, men ingen av dem ble fullført, så det ble mangler som jeg måtte fikse på egen hånd. Som om det ikke var nok, har han fortsatt ikke satt inn pengene på gavekontoen, selv om han skrev i kortet at han skulle gjøre det. Det har nå gått nesten to måneder siden konfirmasjonen.

Hva ville dere gjort i en slik situasjon? Jeg er så lei av å måtte minne ham på alt og konstant følge opp. Det er skuffende å se hvor lite han involverer seg i barnets liv, men kanskje enda mer irriterende at jeg fortsatt lar meg skuffe over det.

Jeg ser frem til dagen jeg ikke lenger trenger å ha noe med ham å gjøre, men samtidig har jeg innsett at jeg har fungert som en slags buffer mellom ham og barnet. Når barnet vokser opp, vil det selv forstå hvor lite faren har investert i forholdet deres og i barnets beste. Det er bare et spørsmål om tid før det blir tydelig for alle.