Hvordan håndtere en destruktiv forelder etter skilsmisse?

Far til barna mine ble diagnostisert med to personlighetsforstyrrelser mot slutten av ekteskapet vårt, etter mange år med innleggelser for depresjon, grensepsykose og selvmordstanker. Dette er heldigvis flere år siden, men barna har fortsatt samvær med ham fire netter i måneden – det maksimale retten tillot, siden han beviselig er blitt bedre.

Likevel oppfører han seg svært destruktivt overfor barna. Han er konstant sur, kommer med stikk som at de er utakknemlige eller tykke (noe de ikke er), og kontrollerer alt de gjør. De får ikke være med venner han ikke godkjenner, dra på aktiviteter de ønsker, eller ha det minste frihet. Han nekter å betale noe for dem utenom mat, inkludert småting som bursdagsgaver eller ingredienser til kakebaking.

Barna beskriver det som et fengsel. De føler alt de gjør er feil, blir kjeftet på uten grunn, og når de ikke får kjeft, går han rundt med et uttrykk som oser av misnøye. De får bare ringe meg i ett minutt fordi han straffer dem for ikke å ville snakke lenge med ham selv på telefonen.

Det er hjerteskjærende å se hvordan hans oppførsel påvirker dem. De er nå akkurat blitt tenåringer og fortjener å bli møtt med kjærlighet og respekt, ikke et kontrollerende og fiendtlig miljø. Jeg klarer ikke forstå hvordan en far kan behandle sine egne barn på denne måten.

Retten har allerede bestemt at dette er minimumssamværet, og det er vanskelig å bevise hvor destruktiv han er i praksis. Jeg føler meg maktesløs og lei meg for at de må ha ham som far.

Dette startet som et innlegg for å få ut frustrasjonen, men jeg lurer også på: Har noen av dere vært i lignende situasjoner? Hvordan håndterer man en destruktiv forelder som retten har gitt samværsrett? Jeg ønsker desperat å gjøre situasjonen bedre for barna mine.