Hvordan håndtere at mor favoriserer søsken?

Jeg har alltid følt at min egen mor favoriserer spesielt midterste barnet sitt og hans familie. Vi er alle voksne og etablerte nå, men det stikker fortsatt litt når jeg ser at mine søsken blir prioritert gang på gang. Dette har vært et mønster gjennom hele oppveksten, og det har fortsatt inn i voksenlivet.

Noen eksempler på dette:

• Da jeg trengte ny sykkel som barn, måtte jeg bruke mine egne sparepenger. Mine søsken derimot, fikk sykler kjøpt av foreldrene våre.
• Da jeg skulle ta førerkortet, måtte jeg betale alt selv, mens de to andre fikk det sponset.
• Midterste barnet får besøk og barnepass av våre foreldre flere ganger i uken.
• Jeg har hatt én samtale med min mor siden midten av juni, bortsett fra et par meldinger på Snapchat.
• Moren min ringer stort sett bare når noen har gått bort, og knapt nok da.
• Min eldste søster har flyttet for å studere, og hun hører heller ikke noe fra vår mor.

Denne forskjellsbehandlingen irriterer meg grenseløst. Tidligere pleide jeg å ringe henne flere ganger i uken, men etter hvert ble jeg lei av at kommunikasjonen bare gikk én vei. Jeg sluttet å ta kontakt, og siden da har det vært fullstendig stillhet. Jeg orker ikke å alltid være den som tar initiativ, spesielt når hun ikke engang merker fraværet.

Når vi først treffes, har vi lite til felles og enda mindre å snakke om. Det blir ekstra vanskelig når hele fokuset hennes ligger på hunden hennes, slik at vi knapt kan ha en normal samtale.

Er det noen andre som har opplevd lignende situasjoner? Hvordan håndterer dere det når moren deres favoriserer søsken og ignorerer resten av familien? Jeg føler meg usikker på hva jeg skal gjøre videre.