Hvordan er egentlig forholdet ditt til steforeldrene dine?

Jeg har tenkt mye på dette i det siste, og lurer på hvordan andre egentlig har det med steforeldre.

Selv kjenner jeg flere som har vokst opp med enten en stefar eller stemor, noen helt fra de var små, andre som fikk nye voksne inn i livet sitt i tenårene eller som voksne. Og det virker som om erfaringene varierer veldig.

Noen har fått en ekstra forelder de er glade i og stoler på, mens andre føler mer på avstand, irritasjon eller til og med sårhet. Jeg synes det er litt vanskelig å forstå hva som egentlig “skal” være normalt i et sånt forhold.

Så jeg er nysgjerrig:

Hvordan er ditt forhold til steforeldrene dine?

Har det forandret seg med tiden? Var det annerledes da du var barn enn det er nå?

Og hvis det har vært utfordrende eller vondt – hvordan har du håndtert det? Har du satt grenser, trukket deg unna eller prøvd å bygge opp et bedre forhold?

Jeg tror mange sliter i det stille med disse tingene, og det er ikke alltid så lett å snakke om det med folk rundt seg. Det er så mange forventninger til “familie”, men bonusforeldre er ikke alltid en enkel greie.

Del gjerne erfaringene dine, uansett om de er positive eller negative