Hvilke forpliktelser har man overfor en fraværende forelder?

Jeg ønsker å høre andres erfaringer med hvilke forpliktelser og forventninger man føler overfor en forelder som ikke har vært særlig til stede i oppveksten.

Jeg ble født på starten av åttitallet som følge av en uplanlagt graviditet, og faren min, som bodde i en annen del av landet, ønsket at moren min skulle ta abort da forholdet deres tok slutt. Han hadde bedre økonomi enn henne, men ønsket å bidra minst mulig økonomisk. Vi har hatt sporadisk kontakt siden tenårene, møtes én gang i året, og jeg har blitt glad i ham – men det føles ikke som det samme båndet jeg har med familien jeg vokste opp med.

Nå har han blitt dement og trenger hjelp, og jeg merker at samboeren hans ser på meg som en datter som skal stille opp. Men jeg bor langt unna, jobber fulltid, og føler egentlig ikke at jeg skylder ham den innsatsen etter hans manglende engasjement for meg gjennom oppveksten.

Er det noen andre her som har hatt en lignende situasjon?