Hva gjør man når partneren overstyrer foreldrerollen?

Hver gang jeg prøver å snakke med eller veilede barna (både mitt eget og vårt felles barn), blir jeg stadig avbrutt eller overkjørt av samboeren min. Det verste var en tur nylig, hvor jeg endte opp med å gå alene bak, fordi han mente jeg hadde "feil tonefall" og holdt meg utenfor. Til slutt trakk jeg meg helt unna, men samboeren la merke til at jeg holdt avstand og lurte på hvorfor jeg ikke ville spise sammen med dem. Da jeg prøvde å forklare, virket han irritert og ville heller kjøpe mat til meg.

I tillegg hender det at jeg lover barna noe gøy, som å leke ute i regnet, men så stopper han oss fordi han ikke "gidder gris utendørs." Dette resulterte i at barna ble skuffet, og jeg begynte å føle at jeg måtte spørre ham før vi kunne gjøre noe som helst. Likevel nevner han til andre at han tar alt ansvaret hjemme og gir meg masse fri, noe som gjør meg frustrert fordi det føles som jeg blir tvunget til å holde meg unna.

Når jeg prøver å få barna til å høre på meg, kommer han ofte inn og tar over. Barna hører da umiddelbart på ham, og han kommenterer at de "aldri hører på meg." Jeg har prøvd å sette ned foten og forklare at hans overstyring gjør det vanskelig for meg å etablere en god foreldreautoritet. Han sa han skulle prøve å bli bedre, men nå har han begynt å bli sur for at han må gjøre alt selv, samtidig som han avviser mine forsøk på å hjelpe.

Jeg begynner å lure på hvordan jeg kan håndtere dette – det føles som en umulig situasjon når han nekter å høre på meg og samtidig kritiserer meg for å ikke bidra. Noen råd til hvordan jeg kan få ham til å forstå at vi må samarbeide som foreldre?