Gjeld og feriepenger – føler meg presset av svigerfamilien

Jeg har ei datter, og samboeren min har to egne barn. samboeren sitter med en stor gjeld til sine foreldre, og det siste året har hun slitt med å betale ned fordi hun mottar nav-stønader. selv har jeg alltid hatt stålkontroll på egen økonomi, men nå vil samboeren min at «vi» skal betale ned boliglånet så fort som mulig, for så å bake gjelda hennes inn i huslånet. Det betyr dyrere rente på huset, og det er jeg som må punge ut ekstra siden hun ikke har noe å rutte med.

For en stund siden kjøpte jeg en markise til huset, og straks fikk jeg høre at det kanskje ikke var så lurt når vi «egentlig bør spare». i tillegg tar pappaen til bonusbarna med ungene sine på fine utenlandsferier hvert år, mens jenta mi knapt har vært utenfor norges grenser de siste årene. Vi har holdt oss til norgesferie på grunn av samboerens gjeld. Nå fikk vi et supert tilbud om å låne huset til søstera mi i spania gratis, så jeg slo til og bestilte flybilletter – og ja, jeg betalte for alle. Svigerforeldrene mine likte ikke det, og synes vi heller skulle bruke pengene på å nedbetale gjeld. men jeg betaler jo det jeg skal, sparer litt, og syns det må være greit å unne seg litt ferie også.

Dessuten vil svigerforeldrene mine helst være sammen med oss i alle ferier, og hvis vi gjør noe annet, blir svigermor veldig lei seg. Jeg føler meg skikkelig kvalt av alt presset. det gjør ikke saken bedre at dattera mi mener det er urettferdig at stesøsknene drar utenlands med faren sin hvert år, mens hun selv må bli hjemme. Jeg vurderer sterkt å reise alene med henne innimellom for at hun også skal få litt ferie uten å måtte ta regninga for hele storfamilien. Samboeren min sier at det er helt greit, men jeg får likevel dårlig samvittighet.

Noen som kjenner seg igjen i dette, og har tips til hvordan jeg kan håndtere alt presset – både fra svigerfamilien og min egen samvittighet?