Frustrert over trassig femåring: slik håndterer vi raseriet

Jeg merker at femåringen min (snart seks) har begynt å svare utrolig frekt til oss foreldrene – og særlig mot meg. Hun nekter ofte å lytte når vi gir beskjeder, og blir skikkelig sint om vi prøver å være strenge. Det kan gå helt i lås: For eksempel, hvis vi ber henne rydde opp lekene sine før kvelds, så overser hun oss totalt. Etter et par påminnelser, går vi bort og sier at nå må hun rydde. Da nekter hun, og sier at hun forventer at vi skal gjøre det for henne! Om vi står på vårt, blir det fort bråk og kjefting, og hun kan til og med begynne å forhandle: «Hvis jeg skal rydde, så må dere gjøre ditt og datt for meg.»

Et annet typisk scenario er at hun leker ute, og vi ber henne komme inn. Da svarer hun tvert nei, for hun vil fortsette å leke akkurat så lenge hun selv ønsker. Om vi insisterer, klikker det for henne, og hun kaster ting rundt mens hun kjefter høylytt. Når vi sier at hun må roe seg ned, blir det bare enda verre, og hun kan rope at hun vil flytte til en ny familie fordi det «bare er krangling hjemme».

Vi føler at vi har prøvd alt – ingenting ser ut til å virke. Hun er virkelig blitt bortskjemt, og hver gang vi truer med at hun mister nettbrettet eller noe annet hun er glad i, blir det full storm i stua. Det kjennes ikke ut som om hun lærer noe av det heller.

Jeg er skikkelig bekymra, for hun er jo bare fem og et halvt. Jeg håper virkelig at vi kan snu dette før hun blir eldre, men akkurat nå er vi helt utslitte. Noen ganger kommer vi med tomme trusler som bare gjør situasjonen verre, og jeg ønsker jo ikke at det skal ende med at vi krangler hver eneste kveld. Er det noen der ute som har vært i samme situasjon og har tips til hvordan vi kan få en bedre tone i heimen? Alle råd mottas med stor takk!