Føler meg som en dårlig mor - Hvordan bryte ut av den tanken?

Akkurat nå føler jeg meg som en elendig mor, og jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre lenger. Vi er midt i en utrolig tøff periode, og jeg er helt utslitt. Jeg har to døtre på 2 og 4 år, og kranglingen mellom dem tar helt overhånd.

Hver morgen er det en kamp med 2-åringen. Hun nekter alt – vil ikke ha på bleie, klær, jakke, og hun vil definitivt ikke ut av døren. Dette gjentar seg når jeg henter henne i barnehagen også. Det er som om hver eneste lille ting blir en krig.

4-åringen er på sin side i en fase der hun maser konstant. Et klassisk eksempel er at hun må ha en brødskive ti minutter før middagen er klar, og hvis hun ikke får det, blir det fullstendig kaos. Samtidig står 2-åringen og drar i meg for å få oppmerksomhet. Jeg prøver desperat å holde styr på dem begge, men i mellomtiden ender middagen med å bli svidd.

Selv etter middag, når jeg prøver å finne på koselige aktiviteter, blir det kaos. Det føles som om dagen bare går i ett med krangling, rot og skriking. Jeg vil virkelig ikke at det skal være sånn! De er verdens snilleste jenter når de ikke krangler, men vi har falt inn i en dårlig rutine som er vanskelig å komme seg ut av.

Når det er leggetid, blir det ikke enklere. Det kan ta opptil to timer før de sovner, og det sliter meg fullstendig ut.

Jeg prøver å være en god mor. Jeg holder meg rolig, er positiv og konsekvent, og forklarer dem hvorfor ting er som de er. Vi koser oss masse og leker sammen, men det ser ikke ut til å hjelpe stort. De blir utålmodige så fort, og jeg begynner å tvile på om jeg gjør noe riktig.

Noen ganger må jeg bare ta meg en pause, gå i dusjen og gråte for meg selv i et kvarter mens faren tar over, slik at jeg klarer å holde ut litt til. Det er så vanskelig, og nå gruer jeg meg faktisk litt til helgen. Det er meldt dårlig vær, og vi kommer til å tilbringe mye tid inne, noe som ofte fører til enda flere konflikter.

Jeg vil understreke at jeg aldri viser barna hvor sliten og frustrert jeg er. Jeg gjør alt jeg kan for å være positiv rundt dem, og jeg tror ikke de føler at de får for lite oppmerksomhet. All tiden fra middag til leggetid er viet til dem.

Er det noen som har gode råd til meg? Jeg føler meg helt alene i dette, som om jeg er den eneste som har det slik. Det virker som alle andre har perfekte familier med rolige, smilende barn som aldri krangler.