Fins det bare vanskelige barn? eller ligger noe annet bak?

Jeg jobber med barn til daglig og har alltid tenkt at om unger er frekke, voldelige eller driver med mobbing, så skyldes det at de har det vanskelig på en eller annen måte – enten hjemme eller at de sliter med noe i seg selv. ofte stemmer dette, men ikke nødvendigvis alltid.

i det siste har jeg møtt en elev på rundt ti år som er verre enn noe annet jeg har opplevd. han slenger rundt seg med fæle ord, har null respekt for voksne og truer både med å kaste ting og «ta» folk. det virker nesten som om han hater absolutt alt og alle. dessverre ser det også ut til at et par andre elever lar seg rive med av oppførselen hans.

tidligere har jeg prøvd å møte ham med positivitet og humor, men etter å ha fått stygge tirader rett i fleisen, kjenner jeg at jeg virkelig må bite meg i tunga for ikke å svare tilbake i samme tone. det frister å si ting man vet man ikke skal si til et barn.

man ønsker jo å gi varme og forståelse når noen sliter, men hva gjør man når man aldri når inn? det virker som ingen av oss voksne klarer å få kontakt. jeg vet veldig lite om hjemmesituasjonen, men har hørt at han før fungerte sånn noenlunde, selv om han alltid har vært sta.

så jeg sitter her og lurer på om det faktisk kan være at enkelte unger rett og slett er «umulige,» eller om det alltid finnes et underliggende problem som ikke er blitt tatt tak i. hva tror dere andre? er det mulig å ende opp med å konkludere med at «den ungen er bare slem,» eller bør vi voksne alltid lete etter en årsak? jeg har ingen fasit, men er interessert i hva andre tenker og erfarer.