Er gravid og hater hele familien min akkurat nå!

Jeg er i uke 6 av graviditeten, og akkurat nå klarer jeg nesten ikke å se på samboeren eller ungen min uten å kjenne irritasjonen boble over. Det verste er at dette er en baby vi virkelig ønsket oss – spesielt etter at vi mistet tre ganger tidligere. Burde jeg ikke være overlykkelig nå?

I stedet kjenner jeg på et sinne jeg aldri har opplevd maken til. Bare tanken på å måtte rydde opp etter familien enda én gang gjør at jeg får lyst til å skrike rett ut. I går kveld satt jeg alene på badet i nesten en time, bare for å slippe unna. Jeg begynner å fantasere om å «si opp» jobben som mamma, kjæreste, husholderske og daglig leder av denne familien – bare for én dag!

Det som plager meg aller mest er at jeg føler meg ekstremt skyldig for disse følelsene. Mannen min, Daniel, prøver egentlig å hjelpe, men i mine øyne gjør han ingenting riktig om dagen. Alt han sier irriterer meg. Hvis han prøver å hjelpe, blir jeg frustrert fordi jeg må forklare alt, og hvis han ikke hjelper, blir jeg rasende fordi jeg må gjøre alt selv.

Så nå spør jeg rett ut: Har dere også opplevd dette? Var det verre i andre graviditeter? Er dette en slags ekstrem hormonreaksjon, eller begynner jeg rett og slett å miste grepet? Jeg trenger å høre at jeg ikke er alene om dette – og kanskje noen gode råd for hvordan man kan komme seg gjennom disse ukene uten å bli helt gal?

Setter stor pris på alle innspill!