Er det urimelig å sette grenser for barnevakt?
Vår eldste datter, som nylig ble skilt, har funnet kjærligheten på nytt og ønsker å besøke sin nye kjæreste i Nord-Sverige. Hun ber oss om å passe hennes 12-årige barn i hele tre uker, noe vi ikke føler oss komfortable med. Selv har vi fortsatt hjemmeboende barn mellom 10 og 17 år, så å ta på oss ansvaret i så lang tid føles overveldende. Vi har tilbudt oss å ha barnebarnet i én uke, men synes tre uker blir mye – både for oss og for barnet som vil være lenge borte fra moren. Er det urimelig av oss å sette denne grensen?