Er det illojalt å nekte å lyve for familie?

Jeg har en i familien som ikke akkurat lever et monogamt liv, for å si det sånn. De dater flere samtidig, og det er visstnok ingen av dem som vet om hverandre. Problemet? Når en av disse personene begynner å mistenke noe, er det JEG som får meldinger. "Hei, de sa de var med deg i går, stemmer det?" Og der sitter jeg, med mobilen i hånda, stresset som en idiot, mens jeg må ringe slektningen min for å finne ut hva slags dekkhistorie jeg må kjøre denne gangen.

Jeg HATER det. Å lyve for noen gjør meg fysisk uvel. Jeg føler meg som en sleip medskyldig, og jeg er livredd for at sannheten skal komme ut og at jeg blir dratt ned i dramaet. Hva skjer når en av dem finner ut at jeg har dekket over dette? Hvorfor skal jeg ødelegge min egen karma for andres dårlige valg?

Samtidig får jeg høre: "Familie er familie, vi må holde sammen." Men er det virkelig å være lojal når jeg må lyve for noen som behandler andre som dritt? Hva om det var meg som ble løyet for? Jeg ville blitt rasende. Og her sitter jeg, og gjør nettopp det jeg selv ville hatet.

Så, overreagerer jeg? Er det jeg som er dramatisk og for moralsk? Eller er det på tide å sette foten ned og si at jeg nekter å være en del av dette spillet? Hva ville dere gjort?