Er det fortsatt tabu å savne livet før barn?
I dag leste jeg om en mor som åpent fortalte om hvordan hun savner alenetiden og friheten hun hadde før, og at hun noen ganger tenker på hvordan livet kunne vært om barnet aldri hadde blitt født. Barnet har mange utfordringer, og det er tett samarbeid med skolen og barne- og ungdomstjenester. Hun presiserte at hun elsker barnet, men innrømmet at livet kanskje hadde vært enklere uten. Er det fortsatt et stort tabu å kjenne på slike følelser?
3
Gå tilbake
