Bruker du skjerm som barnevakt? Hvordan føles det?
Til dere som lar barna bruke skjerm for å roe seg ned eller som en praktisk "barnevakt" i en hektisk hverdag: Hvordan føles det egentlig?
Kjenner dere på dårlig samvittighet og en følelse av å ha feilet som foreldre, eller lever dere helt fint med valget? Er dette en nødløsning, eller noe dere ser på som en naturlig del av oppdragelsen i dagens digitale hverdag?
Jeg er nysgjerrig på hvordan andre foreldre opplever dette. Er skjermbruken hos barna en lettelse, en nødvendighet, eller noe dere helst skulle unngått?