Balansere tid mellom besteforeldre og barna etter brudd

Etter samlivsbruddet har jeg og barnas far delt omsorgen 50/50, annenhver uke. Det har vært tøft for barna, som ofte savner den andre forelderen når de bor hos meg eller hos ham. Familien min bor i en annen landsdel, men besteforeldrene har alltid vært veldig involvert i barnas liv og har vært en stor støtte gjennom de siste ti årene.

Etter bruddet har foreldrene mine, spesielt min mor, vært ivrige etter å tilbringe tid med barnebarna sine. Hun ønsker gjerne å komme på besøk hver måned, og på grunn av avstanden innebærer det minst tre overnattinger hver gang. Problemet er at tiden min med barna nå er halvert, og vi trenger å ha vår egen tid sammen, bare oss, uten å ha andre tett på. Vi trenger hverdagene sammen, rett og slett. Barna har også uttrykt at de ikke ønsker besøk av bestemor hver gang de er hos meg, og det har ført til at de trekker seg litt unna besteforeldrene.

Dette er en sår situasjon for alle parter. Jeg vil gjerne forklare dette til foreldrene mine på en måte som ikke sårer dem, samtidig som jeg vil sikre at barna får verdifull tid med sine besteforeldre – som tross alt ikke vil være her for alltid. De er begge godt opp i 70-årene.

Besteforeldrene mine har alltid vært fantastiske, og jeg er utrolig takknemlig for all støtten de har gitt oss, både økonomisk, praktisk og emosjonelt. Jeg vet ikke om jeg hadde klart meg uten den hjelpen de har gitt, og som de fortsatt tilbyr.

Hvordan kan jeg balansere dette på en god måte, slik at barna får den tiden de trenger med meg, samtidig som de ikke mister kontakten med sine besteforeldre? Hva har andre gjort i lignende situasjoner for å skape en god balanse mellom tid med familien og tid for seg selv?