Babyen min nekter å sove alene – holder jeg på å bli gal?

Jeg trenger virkelig hjelp nå, for jeg begynner å bli desperat! Lille Theo er 8 uker gammel, og akkurat nå vil han kun sove oppå meg, døgnet rundt. Det høres kanskje koselig ut, men det er helt utmattende å aldri kunne legge ham fra meg.

Hver eneste natt sovner han liggende på brystet mitt, og så fort jeg forsøker å legge ham forsiktig ned i senga si, våkner han med én gang og begynner å gråte hysterisk. Vi har kjøpt en veldig fin bedside crib som står helt inntil sengen vår, men den har han så vidt rørt. På dagtid er det samme greia – han sovner kun mens jeg holder ham eller har ham i bæresjalet.

Dette gjør at jeg nesten ikke får gjort noe i løpet av dagen. Jeg prøver desperat å få meg litt søvn når han først sovner, men det er jo ikke spesielt behagelig å ligge stiv som en pinne med en baby på magen hele natta. Mannen min, Andreas, prøver å hjelpe, men babyen aksepterer bare meg akkurat nå, og gråter enda høyere hvis han prøver å ta ham.

Jeg har lest at dette er ganske vanlig i starten, men jeg begynner å lure på hvor lenge det egentlig skal være sånn? Babyen til venninna mi sover gjerne flere timer sammenhengende i egen seng allerede, og jeg kjenner meg både frustrert og misunnelig når jeg hører sånne historier.

Så jeg lurer på:

• Hvor lenge varte denne fasen hos dere, der babyen bare ville sove oppå dere?
• Hadde dere noen gode teknikker for å venne babyen gradvis til å sove alene, uten masse gråting?
• Er det noe jeg gjør feil som gjør at han blir så urolig med en gang jeg prøver å legge ham ned?

Jeg trenger virkelig å vite at det finnes lys i tunnelen! Akkurat nå føles det som om jeg aldri vil få tilbake senga eller friheten min igjen.

Alle tips, erfaringer og beroligende ord mottas med stor takk fra en veldig trøtt førstegangsmamma! 😴🥲