Alenemamma til 4-åring: råd for samvær med dårlig far

Jeg er alenemor til en fire år gammel gutt. Barnefaren og jeg gikk fra hverandre da sønnen vår var fem uker gammel, og siden den gang har samværet hans vært svært sporadisk. Han har aldri tilbrakt en hel dag alene med sønnen vår og kommer kun på korte besøk, vanligvis sent på ettermiddagen, 1–3 ganger i måneden. Det gir minimalt med tid før leggetid, og det skaper uro for gutten, som mister både matlyst og søvnro. Jeg har måttet sette grenser, som å be faren dra kl. 18, for å sikre at kveldsrutinene fungerer.

Gjennom årene har vi forsøkt å avtale samvær på dagtid, særlig i helger, men disse avtalene blir ofte brutt. Barnefaren velger i stedet å feste, drikke mye, og har også vært involvert i bruk av partydop. Han kjører uten førerkort og prioriterer å publisere bilder av sønnen vår på sosiale medier fremfor å faktisk bruke kvalitetstid med ham.

For to måneder siden dro vi på en kort tur sammen med barnet. Selv om vi hadde separate rom, oppsto situasjoner som gjorde meg svært usikker på hans ansvarlighet som far. Han dro ut for å feste mens barnet sov, til tross for at jeg gjorde det klart at vi ikke kunne forlate barnet alene. Morgenen etter var han ikke edru og viste tydelig mangel på ansvar.

Nå har barnefaren fått seg en ny kjæreste, og plutselig har interessen for samvær med sønnen økt. Han ønsker å starte med annenhver helg, men jeg kjenner på stor bekymring. Hans tidligere oppførsel gir meg liten tillit til at han kan ta vare på gutten alene. Jeg frykter at han ikke vil stå opp med ham, kan forlate ham uten tilsyn, eller på andre måter svikte i omsorgen.

Gutten vår er veldig glad i faren sin, som er leken og morsom når de møtes. Jeg ønsker ikke å sabotere deres forhold, men tryggheten til sønnen vår må komme først. Jeg har så langt vært fleksibel og sagt ja til samvær nesten hver gang han spør, men han har også ofte latt være å møte opp selv om det er han som har tatt initiativ.

Hva kan jeg gjøre? Hvordan kan jeg balansere et gradvis oppbyggende samvær for far og sønn, samtidig som jeg ivaretar barnets trygghet? Alle råd og erfaringer mottas med takk!