50/50 ordning med tenåring – hva gjør vi nå?

Vi har i en periode hatt samboerens sønn (14 år) mer hos oss enn hos moren hans, selv om han egentlig har en 50/50 ordning. Etter at vi selv fikk barn i mars, ble vi enige med moren om å gå tilbake til 50/50 fra august da nytt skoleår startet. Alle parter var enige om dette.

Nå viser det seg at han ikke trives så godt hos moren, men vi klarer ikke helt å forstå hvorfor. Han gir varierende forklaringer. Han ønsker nå å være to ekstra dager i uken hos oss, men jeg føler ikke at jeg har kapasitet til det – oppførselen hans kan være krevende, og jeg har allerede mye å håndtere med det nye barnet vårt.

Vi har foreløpig sagt at han kan ha én ekstra dag hos oss, og at vi kan vurdere mer fleksibilitet når han begynner på videregående neste år. I mellomtiden drar han ofte til besteforeldrene på fars side de ukene han egentlig skal være hos moren. Det føles litt rart, særlig fordi han opplever at han ikke "får lov" til å være hos oss fullt ut. Hele situasjonen føles ubehagelig for alle parter.

Jeg lurer på to ting:

1. Når barn over 12 år skal bli hørt i saker om bosted, hva innebærer dette i praksis?
2. Hvordan kan vi vurdere om det faktisk er bedre for ham å bo mindre hos moren og mer hos oss?

Alle råd eller erfaringer om lignende situasjoner tas imot med takk!