10-åring har forandret seg helt, hva kan ha skjedd?

et gjør vondt å se hvor mye et barn kan forandre seg på bare ett år – spesielt når det er din egen sønns bestevenn det gjelder 💔

Min sønn hadde en bestevenn han var utrolig tett med. De var nesten som brødre, og han var alltid en god og rolig gutt – snill, litt forsiktig, høflig mot voksne, og veldig omsorgsfull overfor sønnen min. Men nå, et år senere, kjenner vi ham nesten ikke igjen. Han er 10 år nå og oppfører seg helt annerledes.

Han har blitt frekk mot oss voksne og viser null respekt når vi prøver å sette grenser. Han svarer tilbake eller bare himler med øynene, og det virker ikke som han bryr seg det minste om å få tilsnakk. Han er hard, nesten avvisende – som om han har bygget opp en mur rundt seg. Og han er ikke snill med sønnen min lenger heller. Det er mye sjalusi og konkurranse, som om han må hevde seg hele tiden. Han kommenterer ofte småting for å trykke sønnen min ned og "kommer borti" ham med spark og dulting, som han etterpå sier var et uhell.

Det verste er kanskje hvordan han holder sønnen min utenfor. Han vil ikke leke med ham slik de gjorde før, og når de først er sammen, er det ofte ubehagelige kommentarer og små stikk. Og sønnen min merker det. Han savner vennen sin og skjønner ikke helt hva han har gjort galt.

Jeg vet jo at barn forandrer seg når de vokser, og at det kan skje mye på veien mot ungdomsårene. Men dette føles mer enn bare vanlig modning eller små konflikter. Det er noe i måten han har blitt så kald på, som gjør at jeg sitter igjen med en dårlig følelse. Hva kan ha skjedd? Er det noe han går gjennom hjemme eller på skolen som vi ikke vet om?

Jeg prøver å være raus og forståelsesfull, men det er vanskelig å stå og se på at ens eget barn blir avvist og såret, spesielt når det er fra en som en gang var som en del av familien.

Er det noen her som har opplevd lignende? Kan barn virkelig endre seg så mye på så kort tid? Hva ville dere gjort – trekke seg unna, ta kontakt med foreldrene, eller bare vente og se? Jeg vil bare beskytte sønnen min, samtidig som jeg ikke ønsker å dømme for hardt. Dette er vondt, uansett hvordan man vrir og vender på det.